Det var langt på natt da Jozef glad og fornøyd kom tilbake til hjembyen Most i det nordlige Tsjekkia. I seks uker hadde han jobbet svart i Tyskland og spart om lag 1.000 d-mark, vel 4.300 kroner. Rett før han skulle gå inn i blokkleiligheten sin ble han stanset av to politimenn. De kontrollerte pass og innholdet i lommene hans.

– Hvor har du stjålet pengene, spurte de, og slo ham i bakken. Deretter puttet de pengene i egne lommer og forsvant.

Det hører med til historien at Jozef er sigøyner og at hans klage til myndighetene ble avvist med ordene: Sigøynere er notoriske løgnere og uten troverdighet.

Jozefs far, Petr, kan fortelle mange slike historier. Han er kelner og har arbeidet på samme vertshus i Most i 35 år. Mest av alt ønsket Petr seg en leilighet utenfor signøynerghettoen Chasnov i Most.

– Jeg får alltid nei selv om jeg har en fast og sikker inntekt, forteller Petr. Huseiere sier rett ut at de ikke leier ut til sigøynere.

På dørene til flere restauranter i Most og andre nedsotete byer i det tsjekkiske industribeltet kan man lese: Sigøynere har ikke adgang. Apartheid i Europa 1997. Eller som Petr sier: Vi har de samme pliktene, men ikke de samme rettighetene.

Stadig flere overgrep
Historiene fra Most er intet unntak. Over hele det østlige Europa er det de siste årene blitt registrert et sterkt økende antall overgrep mot rundt åtte millioner sigøynere.

De fleste av dem har fast arbeid og fast bopæl.

– Det er en legende at alle sigøynere er omstreifere. De fleste lever et normalt liv, men ingen europeisk folkegruppe har et så høyt antall av sine borgere uten fast arbeid og bosted, sier Nicolae Dragusin, jurist og leder for de rumenske sigøynerne.

Pal Horvath, leder for sigøynerne i Gyør i Ungarn, sa til Aftenbladet for en tid siden: Ungarn er kanskje det landet i øst der sigøynere har det best, men også hos oss blir vi møtt med en mur av fordommer. Kanskje har vi en høyere kriminell rate enn gjennomsnittet, men det er en følge av diskriminering og fattigdom.

Drap og pogrom
Det er ikke bare snakk om diskriminering, men drap. I de første tre årene etter 1990 ble 16 sigøynere drept i Tsjekkia. I slagsmål med politi og i skinhead-overfall er trolig flere hundre av dem drept mellom Østersjøen og Svartehavet. Det er dårlig med statistikk.

Den siste pogromen i Europa skjedde i Romania i 1991. 26 sigøynerfamilier ble kastet ut av sine hus i landsbyen Bolintin utenfor Bucuresti og jaget bort fra landsbyen. De hadde bodd der i 40 år. Boligene deres ble brent og branntomtene solgt til rumenere i nabolaget for omregnet 2.000 kroner.

Den lange marsjen
Det er 600 - 700 år siden sigøynerne første gang kom til Europa. Forfedrene forlot det indiske Punjab for mer enn tusen år siden og vandret gjennom Asia og Tyrkia til Balkan. Helt fram til midten av forrige århundre var sigøynerne livegne hos den rumenske og ungarske landadel. Forfølgelsen fortsatt. Verst var det under andre verdenskrig. Rundt en halv million sigøynere ble drept i nazistenes gasskamre. Og fordommene lever videre helt inn i 1997: De er løgnere, tyver, bedragere. Det er ikke mye romantikk i sigøynernes omflakkende tilværelse.

På jakt etter et bedre liv har hundretusener av dem etter kommunismens sammenbrudd satt kursen mot vest. Vest-europeerne har for lengst slått ned grensebommene, men over de grønne grensene går det tusener av veier.